Ammetåka, kaller de det. Den tjukke tåka du er i når du har fått en liten baby som du skal amme og amme og amme og amme igjen. Så blir den babyen større. Mye større. Begynner i barnehagen-større. Skolen. Ungdomsskolen.
Du føler likevel fortsatt at du vandrer rundt i en zombie-lignende tilværelse der hele livet ditt er en stor gangetabell du gang på gang må løse.
Folk sier: “Du har ammetåka!”
og du sier: “Nei, det kan jeg umulig ha. Jeg ammer ikke engang!”
Nei, du har ikke ammetåka. Jeg skal fortelle deg hva du har:
Du har fått smeltehjerne.
Smeltehjerne er det som oppstår når du prøver å blande familierollen med verden utenfor. Når noen spør deg om noe annet enn:
“Hvor mange ganger har han bæsja i dag?” eller “Hva skal vi ha til middag?”
eller “Kan jeg få godteri i dag?”
Se for deg følgende scenario:
Du er på fest. Det er den første festen du har kommet deg på, etter du fikk barn. Barnet ditt sover, det har du fått beskjed om fra barnevakta.
Du drikker vin. Musikken er passe høy. Vennene dine ler og prater.
Du tenker: “Vinen er god. Jeg burde kjøpte mer vin. Vi trenger bleier og våtservietter. Jeg må huske å pakke regnvotter til barnehagen mandag. Regnklær. Åh, jeg må kjøpe nye høstsko. Hvor var det jeg så at de hadde salg på sko igjen? Var det?”
Du merker at alle vennene dine bare ser på deg. Som om de venter på at du skal svare på et spørsmål de har stilt.
De spør igjen:
“Hva synes du om denne mega-aktuelle nyhetssaken som alle burde ha fått med seg?”
Og du svarer:
“Ehm? Atte…Nei?”
For du har mistet noe viktig. Hva er det du har mistet igjen. Hva er det igjen? Du hadde det jo nettopp. Jo, du har mistet ordforrådet.
Du har ikke blitt dement, fått alzheimer eller et vondt, hardt slag i hodet.
Du har fått smeltehjerne.
Før var du kanskje brennende engasjert i litteratur og feminisme, nå er du mest opptatt av sikkerheten på de nærmeste lekeplassene og har et sterkt og følelsesmessig forhold til NRKsuper.
Istedenfor å henge deg opp i at Trump har blitt president og litt etter litt ødelegger verden foran øynene våre, har du mer viktige ting å tenke på, som: Er fantorangen pedagogisk nok for mitt barn?
Før så du lange, historiske filmer i sofaen en fredagskveld. Nå klarer du ikke holde deg våken til kattevideoer på youtube, engang.
Det er litt den samme hjernen du får når du er dødsforelska i Mats i klassen over, og du i flere dager har gått rundt å hatt lange og sofistikerte samtaler med ham i hodet sitt, men når han endelig snakker til deg, så bare blir en myk klump som forsvinner inn i veggen.
Så neste gang noen spør deg om et stort og viktig spørsmål, og hjernen din nekter å samarbeide, da kan du bare si: Sorry, jeg fikk helt smeltehjerne nå.
Og de vil si: “Åh. Ja. Jeg vet hvordan det føles!”
Comentários