Jeg får stadig høre at jeg er så tynn og må spise mer mat. Jeg har alltid vært tynn, men etter barn og amming gikk jeg drastisk ned i vekt, mer enn hva jeg selv er komfortabel med faktisk. Smale kinn, tynne lår og håndledd man kan ta rundt hvis målebåndet er tommelen i møte med lillefingeren.
Det er sjeldent jeg leser om folk som er for tynne. Å være tynn fremstår (på sosiale medier av «influencers» osv.) som er det «normale». Man skal ikke være for tynn, og man skal ikke være for tjukk. Hvor går grensa?
Det gidder jeg ikke finne ut engang. Og at folk skal kommentere andres kropper som om de ikke vet hvordan ståa er selv? Det skjønner jeg ikke. Jeg har bodd i min egen kropp i 25 år. Jeg vet hvordan kroppen min ser ut og hvordan den er. Er det da så viktig for deg å forklare meg hva du, i ditt hodet, synes er «unormalt» med min kropp?
La oss være tynne, fine, lubne, gode og deilige sammen med hverandre. Å si til noen at de skal legge på seg eller ta av noen kilo, er først og fremst uforskammet, men også en like vanskelig jobb for de det gjelder.
Du Er for meg Kjempefin Tynnas og tjukkas
Comentários