Da jeg var sausa inn i min svarte barseldepresjon, hadde jeg trengt Mammabanden.
Hvorfor er jeg en del av Mammabanden? Og bruker dunger av tid og energi på å snakke for folk på Snapchat og organisere alt rundt? Fordi jeg tror Mammabanden kan hjelpe andre foreldre.
Jeg hadde trengt Mammabanden da jeg akkurat hadde født. Da jeg ganske kjapt staka ut veien for en saftig barseldepresjon. Fordi jeg på død og liv, bokstavelig talt, skulle leve opp til forventningene jeg hadde til meg selv. Og ikke minst forventningene jeg opplevde at samfunnet og verden rundt hadde til meg.
Jeg hadde trengt at flere viste det upolerte morratrynet sitt med babygrøt på alle flater av kropp og kjøkken i sosiale medier. Jeg hadde trengt flere bidrag til en nyansert fremstilling av hvordan hverdagen kan se ut. Jeg trengte at noen viste meg at jeg var normal, og helt innafor som mamma. Uansett hvilken ende av skalaen dagen min befant seg i.
kunne vært forebygget dersom Mammabanden hadde eksistert da jeg ventet mitt barn. Mammabanden, og denne bevegelsen vi prøver å få til, går nemlig til angrep på nettopp det som gikk til angrep på meg. Det ekstreme forventningspresset om at man som forelder skal være sånn eller sånn. Og at det finnes en fasit på den oppgaven man har fått.
Dette presset forsterkes av den ensidige fremstillingen av foreldrelivet i sosiale medier, og forventningspresset fra samfunnet til oss foreldre. Og ikke minst, forventningene om at foreldrerollen oppleves likt for alle, og skal håndteres likt.
Jeg hadde trengt Mammabanden, som kunne hatt ryggen min mot et Mammapoliti (som jeg i stor grad livnærte i mitt eget hode). Som kunne gitt meg forståelsen av at livet som forelder er et sabla kaos til tider, og sånn er det for alle – til og med de som fremstår helt blankpolerte.
Jeg hadde trengt Mammabanden, som kunne fortelle at det kan gå over. Den depresjonen som ligger tykk som tjære over det i livet som før var kult, fint og spennende. Den går vekk.
fortelle meg, at ikke bare er det lov å investere i seg selv som menneske også etter man har blitt forelder – det er også faktisk lurt.
Jeg hadde trengt Mammabanden, til å fortelle meg at jeg var langt fra alene. Det er vanlig og normalt at ting er vanskelig. At så mange andre foreldre opplevde det samme som meg.
Jeg hadde trengt Mammabanden før jeg ble mamma, når mammalivet var vanskelig. Og jeg trenger Mammabanden nå – for å være med på den bevegelsen som jeg selv trengte.
Så, gratulerer med dagen, Mammabanden! Måtte du leve evig.
Comments