Jeg lærte tidlig at med tittelen tvillingmamma kommer det mange advarsler, som for eksempel total fravær av søvn, konstant gråt og mangel på personlig hygiene. Men det ingen andre hadde fortalt meg var bombardementet av blikk, spørsmål og kommentarer.
Det er kanskje ikke så rart at mange kikker – når vognen min var like bred som en dør. I starten sjekket jeg alltid om puppene lakk, men skjønte fort at det var ikke meg de så på, men den gigantiske dobbelvognen min. Mange kikket med flakkende blikk, mens andre snudde hodet 180 grader mens de gikk forbi meg. Jeg elsket det! Jeg gikk rakrygget og gliste fra øre til øre. Jeg var en tvillingmamma og hadde verdens nydeligste barn.
En dag gikk jeg på trilletur. En eldre dame stoppet meg og så smilende ned i vognen og spør «er det tvillinger?», Ja, svarte jeg stolt og gliset vokste. Damen svarte tilbake «huff, det må være forferdelig travelt, stakkars deg.» Smilet forsvant og luften ble slått ut av meg. Jeg ble helt satt ut. Her sover barna søtt, og så får jeg slengt i trynet at tilværelsen min er travel og at det er synd i meg? Jeg bare ristet på hodet og trillet videre mens blodet kokte innvendig!
Men la oss se litt bort fra kommentarene… Det er ikke bare holdninger som er ute og går. Folk er forferdelig nysgjerrige! «Dine er vel tatt med keisersnitt, fordi en kan vel ikke føde tvillinger vaginalt?» spør damen i kassakøa på Rema. Jeg svarer at jo, de fleste tvillinger kommer faktisk til verden via skjedeåpningen, men at det er en risikofødsel. Fødselsspørsmål blir nesten alltid fulgt opp med spørsmål om jeg ammer begge og hvordan i all verden det er mulig.
For ikke å snakke om de klassiske spørsmålene «er det tvillinger?» etterfulgt av «er de eneggede?». Det er naturlig at jeg som tvillingmamma har mer kjennskap til grunnleggende fakta om tvillinger, enn hva de uten tvillinger har. Men som ammende nybakt mamma, så blir femti spørsmål av denne typen fort et irritasjonsmoment. Så jeg må derfor bare beklage for eventuell bjeffing eller glefsing den enkelte har blitt møtt med.
For eksempel du som spurte en gang om det var tvillinger, og jeg svarte at «nei, det var to tette». Du kikket usikkert tilbake og spurte hvor tette, og jeg svarte «ett minutt.» Jeg beklager så meget for mitt noe spydige svar, men hallo, du var nr. 50 i rekken. I tillegg satt barna i en tvillingbæresele – i matchende klær.
Som jeg har nevnt, så fører tittelen tvillingmamma med seg mye oppmerksomhet. Noen er frekke, andre nysjerrige, men de fleste er hyggelige! Det er en spesiell hendelse som jeg virkelig satt pris på. Det var en gang jeg ble stoppet av en gammel dame som selv var tvilling, og hun gråt nesten av glede over synet av tvillingene mine. Hun hadde nettopp mistet tvillingbroren sin, og så på meg og sa at jeg hadde mye å glede meg til, men også mye f***skap i vente.
Etterhvert som tiden har gått merker jeg at ting har forandret seg. Kommentarene og spørsmålene er de samme, men tonen er annerledes når folk sier at tvillinger er travle. Nå høres det nesten ut som at jeg blir beundret og sett opp til. Eller kanskje tonen er den samme, bare at jeg nå oppfatter den som noe helt annet.
Så til deg, kjære tvillingmamma, som sitter nå i sofaen og er såret over kondolansene du fikk i dag, dette går over.
Kjære nysgjerrige individ. Fortsett å spør og kommenter, for som alle mødre elsker vi å snakke om barna våre. Men i likhet med alle andre mødre, så ser vi på barna våre som en gudegave og ikke en belastning, ikke syns synd i oss.
Comments