Fredag, siste skoledag i 7. klasse Jeg klarte ikke å dra på skolen i dag, selv om det var siste dagen. Det gjorde vondt i magen og jeg orket det bare ikke. Da klokken var rundt tolv, så ringte de meg. De.
“Hvorfor kom du ikke på skolen i dag? Var du redd?” Latter. “Du burde grue deg til ungdomsskolen. Da blir det verre! Vi skal kaste deg i søpla”. Klikk.
Mamma og pappa reagerte med å bli kjempesinte. Jeg fikk bare mer vondt i magen. Kvalm. Jeg gråter hver dag nå og har et sinne inni meg som jeg ikke klarer å forstå. Jeg er så sliten.
Alle disse samtalene på skolen. De skal liksom hjelpe. Ingenting hjelper. Hva er galt med meg? Hvorfor akkurat meg? Jeg vil bare være normal!
Det blir dagen før første skoledag i 8.klasse Jeg er urolig. Det er kaos i kroppen min og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg har brukt hele sommeren på og prøve å tenke ut hva som feiler meg. Jeg burde slanket meg. Da hadde jeg blitt likt, men jeg klarer jo ikke det engang! Jeg har skrevet ned en plan på hvordan jeg kan bli penere. Tynnere. Så lenge jeg klarer å holde meg til den planen, så hjelper det nok. Ikke sant?
Men ingenting hjelper, Jeg har faktisk blitt satt i samme klasse som henne. Vi to i et trangt klasserom uten luft. Jeg får ikke puste!
Jeg vil være noen andre. Jeg vil ikke dette mer. Jeg vil bare ha det bra.
Dette var meg. Meg i 2002. Meg på ungdomsskolen. Meg for veldig lenge siden, men dessverre altfor relevant og aktuelt selv nå i dag. Skolestart nærmer seg. Det er ikke alle som gleder seg. Mitt ønske til både foreldre, medelever og lærere er: Løft blikket! Lær dere å observere. Se virkelig etter.
Mobbing trenger ikke alltid å være så åpenbart, det skjer ofte i det skjulte. Se etter endring i adferd. Spør en gang for mye, enn én gang for lite. Alle fortjener å bli sett.
I følge Elevundersøkelsen fra 2017, svarer 66,8 prosent at de ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte. 45,2 prosent ble holdt utenfor og baksnakket. 40,5 prosent svarer at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.
Det må en holdningsendring til. Samtaler alene hjelper ikke, det må settes inn ordentlige tiltak. Jeg har dessverre ikke løsningen på problemet, men jeg husker godt at jeg ville bli sett og forstått. Lærere må være mer tilstede og bli kjent med elevene. Barn og unge er ekstremt sårbare og trenger voksne som virkelig bryr seg.
Ønsker du noen å snakke med? Ring Mental Helse sin hjelpetelefon: 116 123
Comments